I Torpa Sogn var man på slutten av 1860 tallet bekymret for økende utbetalinger fra fattigkassa. Fattigkomisjoen foreslo derfor overfor herredstyret at det skulle besettes en tilling som fattigforstander, som skulle undersøke situasjonen blant husmannsvesenet i Torpa. I alt var det 7 punkter som skulle undersøkes. I disse inngikk plassens størrelse. Herunder hvor mye åker og eng den enkelte plass besto av, hvor stor avlingen var og hvor mye kreatur som den kunne gi avkastning til å fø. Videre om plassen lå samlet, om den var utsatt for frost og ikke minst om alt vedrørende arbeidsplikt og økonomiske forhold knyttet til bonden. Til de opprinnelige forslaget føyde Herredstyret til følgende:»Hver families stilling av husmenn, innerster og løsarbeidere og om sammes økonomiske virksomhet.»
Selve undersøkelsen ble skrevet av Andreas Johannessen Frøsager født i 1837 på Frøysåk. Han utvidet underveis sitt mandat med hensyn til hvilke detaljer som skulle inkluderes. F. eks alderen på alle ektepar, samt om forholdet til bonden ble ansett som god eller dårlig. Den inneholder en vurdering av flid eller innstilling til arbeidet på hver plass. Der graderingene var «særdeles virksom», «meget virksom», «virksom», «noenlunde virksom» og «mindre virksom». I tillegg er det nedtegnet en del personlige karakteristikker av enkeltpersoner.
Tilsammen omhandler undersøkelsen 240 husmannsplasser. Resultatet av undersøkelsen ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp med noen konkret tiltak, men som historisk kilde ser den ut til å være helt unik, også i landssammenheng. Noe som også understrekes av forfatteren av boka om Land, bind nr. IX, historiker og professor Svein Erik Ødegård. Les mer om husmannsvesenet generelt
Klikk på X nederst for å forstørre artikkelen under, og les artikkelen som PDF.
Tittel på protokollen er: Kortfattet Opptegnelse Af en Undersøgelse angaaende Husmandsvæsenet Thorpen. Foretagen i Sommeren 1869. Den oppbevares iInnlandsarkivet.
Protokollens oppbygging.
I protokollens innledende merknader, er det nedtegnet plikter og verdien på avling og prising av tjenester og arbeidsinnsats. Protokollen er svært detaljert i sine nedtegnelser.
1. Protokollen gir en oversikt over samtlige husmenn i Thorpen pr. 1869.
a. Navn på husmannen
b. Husmannsplassens navn
c. Gårdens navn
Under navn på husmannen er det til tider oppført alderen på husmannen og hans kone. Dette er imidlertid ikke nedtegnet konsekvent.
Under gårdens navn oppgis til tider navnet på eieren av gården i stedet for selve gårdsnavnet.
2. De ulike vertikale kolonner inneholder følgende opplysninger:
a. Hvor mange mål åker og eng plassen utgjør.
b. Årlig avling
c. Hvor mange kreaturer som kan fødes årlig
d. Er eiendommen samlet eller adskilt
e. Er gården frostvendt (Utsatt for frost).
f. Årlig avkastning
g. Er husmannen pliktig til å arbeide også etter at leien er betalt.
h. Forholdet mellom husmannen og gardeieren
i. Hvor lang tid er husmannen (plassen) underlagt gården
j. Hvordan er retten til havn og ved
k. Hver families stilling og deres økonomiske virksomhet
l. Har husmannen forbedret plassen?
Innledende merknader nedtegnet i protokollen. (Transkribert)
Ved beregning af Husmændenes aarlige svarelse er følgende Priser paa arbeide befulgt:
Fra 14. April til Slaataannen for
1 Dags Arbeide af en Mandsperson ———– «———12
1 Dags Arbeide for en Kvindeperson ————«——– 8
For en Mæling Slot ———————«——- 1 ———»
«For en Skaar —————————«——-1——— »
For en Dags Bredslearbeide ————«——–«——–10
For en Dags Høstarbeide —————«——–«——–12
For Gjædste av Fruentimmer Sommertiden –«——«—10
For 1 dags Vinterarbeide ———————-«——«—-8
Ved Anførsel om aarlig Avling af Høe er beregnet efter 6 Skil. Høe foruden Halmen paa Hvert stk Fækreaturer som kan fødes, og 1 ½ Skil.på hvert saufoder, naar Lauing ei Medregnes.
Ved anførsel om Verdie paa enkelte Pladse hvilende Føeraad ere følgende takster anvendte:
Verdie af 1 Kafoder————8 skl
Verdie af 1 saufoder———–«———–4 ort
Værdie af 1 Td. Blandkorn —-3 sk
Værdi af 1 Sæt. Potetlan——«————1 ort
Værdi af 1 Td. Poteter ——–«————30rt———-8 p
Vædi af 1 Sau til slagt ——–1 skl
For 1 Aar Værdi af 1 varmt Hus –2skl——2ort——–12 p
Tillige kan bemærkes, at for Søndre Østtorpens Kreds er anført hvor mange Kreature hver Husmand kan føde av pladsen. Avling uden Løv, medens for de øvrige Husmandspladse i Thorpen, er Løvskogen tagen med i Betragtnning. Hine Pladsers Brugere har i Allminnelighed betydelig ret eller Adgang til Løvskaug.
Angaaende Rubrikken: «Hvor lang Tid Husmanden er indsat paa»? oplyses at: naar det er anført for «Levetid» er Meningen den at Husmanden kan bruge Pladsen paa sin og nuhavende Kones Levetid og ligesaavel Konen som Manden, saafremt deellers oppfører seg sån, at de ikke nødes til at fraflyttes.
Ved «Gammel dagløn» forståes følgende Arbeidspriser:
For 1 Mæling Slot ——–«———«———-12
For 1 Maal Skaar ——-«———«———-16
For 1 Arbeidsdag Sommer —-«———«——8
For 1 –«– Vinter —–«———«———-6
1 Mæling Slot beregnet efter 250—-Ruder
1 Maal Slot beregnet efter 56 »
1 Maal Ager » » 56 »
Eller 1 Mal Skaar » » 56 »
Ved Sommerarbeide (i Svarelsesrubriken) forstaaes det arbeide som Husmanden pligter mellom 14de April og Slaataanden.
I samme Rubrikke som Husmandens navn er anført 2- tall, hvoraf det øverste udviser Husmandens Alder, det nederste