Av Bjørn Arvid Larsen,. Hentet fra Facebook.
Det oser historie av denne flotte tømmer bygningen på toppen av Vinterbrøyta, med gateadresse Hougnersgate. For ikke bare har den stått der den nå er i vær og vind i mer enn hundre år. Nei livet for “Vågå-huset” har en betydelig lengre historie. For det er fra Vågå våningshuset stammer, fra garden Haugøy der den er stadfestet å ha stått som et av tre våningshus siden starten på 1700 tallet. Hvordan og hvorfor den havnet på Lillehammer er egentlig litt av en historie, i alle fall synes jeg den var utrolig spennende. Der den involverte svært så kjente personer fra vår nære og lokale historie. Det er fra arkivet på Maihaugen påført at huset ble kjøpt og satt opp av landets kjente kunstmaler Frederik Jonas Lucian Bothfield Collett rundt 1900. Collett ble muligens oppført som kjøper av huset til gardbruker Ole T.Haugøy i Vågå, stadfestet til 1912-13, men var nok i så fall en medhjelper for den egentlige beboer. Else Arntzen var navnet, født i 1880 i det som den gang het Kristiania. Flyttet til Lillehammer og begynte som lærerinde ved Lillehammer folkeskole i 1907. Frk. Else Arntzen kom fra en borgerlig velstående familie i Kristiania, faren Andreas var overrettssakfører, og satt som banksjef i Aker sparebank. Maleren Frederik Collett og Andreas Arntzen var nære venner helt fra barndommen. Han stilte alltid opp når Else og hennes tre søstre arrangerte sine ball, en svært populær “onkel” for småjentene. Derfor er min teori at Collett bisto familien ved å skaffe huset fra Vågå. Og like sannsynlig er det at Maihaugens grunnlegger Anders Sandvig, som var en bekjent av Collett, var “eiendomsmegler” med sine store kontaktflater i Vågå. Huset på toppen av Vinterbrøiten kunne jo glidd rett inn som et av de mange i Sandvig´s samlinger. Hva gjelder” lærerinden” frk.Arntzen så tok hun alders pensjon fra Lillehammer skolen i 1940, og flyttet en tid etter tilbake til byen som da het Oslo. Her døde hun i 1975. Seinere husker jeg at ekteparet Hana og Odd Weidemann, begge lærere ved gymnaset bodde der, da jeg trasket forbi på min skolevei. Litt av en historie rundt et hus som nekter å gi seg, nå mer enn tre hundre år etter. (kilder Arne Stenseng bok 1947 Arntzen familien , Stamtavle Arntzen familien 1938, Lillehammer folkeskole av Jan Olstad 1957, lokalaviser arkiv 1920 tallet, og Aftenposten arkiv. Og ikke minst Odd Kåre Haugøy, barnebarn av Ole.T.Haugøy som solgte huset i 1912-13, og tips fra en hjelpsom kar på Lhmr museum)
Med oppvekst på vestsida, har jeg ikke telling på hvor mange ganger jeg har passert dette særegne tømmerhuset på toppen av “Vinterbrøiten”. Min skolevei gikk her, og jeg har alltid vært litt nysgjerrig på husets opphav.
“Vågå-huset” ble det kalt, det visste jeg fra før. Et spor som skulle vise seg å være verdifullt i min videre søken.
“Vågå-huset” hvor bildet er hentet fra Maihaugens arkiver, påført: “oppført av den kjente kunstmaler Frederik Collett på slutten av 1800 tallet.” Da salget foregikk tolv-tretten år seinere har nok fotografering foregått like etter at huset ble gjenreist i Vinterbrøiten (1912-13). Lærerinnen som bodde i huset hadde kort vei til skolen som nå heter Hammartun. Frk. Arntzen bodde her i alle år fram frem til hun ble pensjonist i 1940, og flyttet deretter tilbake til Oslo hvor hun døde i 1975.
Frederik Collett oppholdt seg i lengre perioder på hoteller i Lillehammer, (Ormsrud og seinere Breiseth) helt fra han oppdaget motivene i Mesna-elva på 1880 tallet og frem til sin død i 1914. Her på et bilde datert 1910, hvor han til venstre er fotografert sammen med lærerinnen Else Arntzen som vanner blomstene. (Foto fra
“
Huset fotografert i Vågå før salget og flytting. Hvor kanskje Anders Sandvig var “eiendomsmegler” for Collett og Else Arntzen. Noen salgssum har jeg ikke funnet, men uansett vil jeg tro at lærerinnen fikk god hjelp i så måte fra en godt bemidlet far.(foto fra Freda hus og gårdstun i Gudbrandsdalen,)
Colletts bru som krysser over Mesna-elva vis a vis Svarga, Marcello Haugens hjem i mange år. Brua ble kalt opp etter kunstneren Frederik Collett da han spyttet i 500 kroner for å få brua bygget. Oppført på slutten av 1800 tallet, bildet tatt 2020. Maleren elsket motivene fra Mesna-elva, og avla byen lange besøk fra starten av 1880 tallet og frem til sin død i 1914.